juli 2013


MIN SKOLIOSEOPERASJON

Hei alle sammen! Jeg har lenge tenkt på dette, og her har jeg endelig da satt meg ned for å dele min historie av skolioseoperasjonen min. Jeg husker alle de månedene jeg ventet på å få bli operert, så var jeg egentlig ganske usikker, redd, nervøs og hadde masse tanker rundt dette. Heldighvis fant jeg noen få blogger ute på nettet hvor folk delte sine oplevelser. Det hjalp meg så mye i å forstå og "sette meg inn i" det jeg skulle gjennom. Så håper dette innlegget er interesangt å lese for både dere som skal gjennom det samme, har vært gjennom det samme, eller bare familie og venner.

Det hele med ryggen min startet da jeg var 12 år. Mamma maserte meg på ryggen og la merke til at jeg hadde en kul bake på høyre side av ryggen. Jeg kjente ingenting til noe galt og vi tenkte ikke så mye mere på det. Ett halvt år etter vi oppdaget dette, fikk jeg gradhvis mere og mere smerter i ryggen. Vi dro til fastlegen min, og vi fikk svaret på at jeg hadde diagnosen Skoliose. Det er da at ryggraden går som en S + at den roterer rundt samtidlig. Vi ble sendt vidre til spesialister flere ganger, og endte opp på sykehuset i Trondheim. Der ble vi satt igang med korsettbruk, (stramt korsett i hard plastikk som retter opp ryggen) og jeg brukte det ett år. Det var stramt, klamt, vondt og ekkelt å bruke det. Etter hvert syntes jeg det var fælt å dra på skolen med det, og jeg ville ikke gå ut døren hjemme. Korsettet vistest gjennom klær, og klær, var noe som var veldig viktig for meg i det jeg startet på ungdomsskolen. Jeg sluttet mer og mer med det, og det førte til at ryggen ble mer skeiv.

Vi var på masse kontroller gjennom året, og til slutt fant vi ut at denne behandlingen ikke funket og at siden ryggen hadde forverret seg så mye, var operasjon neste alternativ. Nå idag er jeg veldig glad for det. Operasjon var noe jeg faktisk ville pga smerter osv. Ett halvt år etter fikk vi operasjonsdagen satt. Jeg skulle bli operert 27.mai 2013

Jeg og mamma dro oppover til Trondheim den Fredag den 24.mai og da var det alt fra å måle høyde, vekt, blodtrykk og blodprøve. Siden de ikke opererer i helgene, var jeg og mamma bare i den fine byen hele helga, og ventet på den store dagen på mandags morningen.


MANDAG 27.mai

Vi ble vekt tidlig på morningen så jeg fikk gjort meg helt klar. Kvelden før hadde jeg dusjet med ett spesielt bakteriedrepende middel over hele kroppen og i håret. Og det var viktig at alt skulle være helt rent. Jeg ble trillet ned på operasjonssalen halv 8. Jeg var ganske nervøs, men var betryggende å ha mange støttende sykepleiere rundt seg, og selvfølgelig mamma!! Jeg snakket litt med forskjellige som skulle styre alt fra narkose, bedøvelse og alt mulig sånt. Når jeg kom inn i operasjonssalen, gav de meg først oksygen gjennom en maske, og deretter narkosen. Det hele gikk veldig fort synes jeg, og plutselig var jeg borte..

Her tegnet kirurgen på ryggen min før de trillet meg ned.



Her gir de meg oksygen og narkose.

Etter 7 timer i narkose våknet jeg. Jeg var utrolig neddopet og husker ikke svært mye av det som skjedde før jeg hadde vært våken i noen timer. Jeg hadde bedøvelse i hele kroppen så hadde ikke noen smerter før natten kom. Jeg hadde en utrolig urolig natt. Endel smerter og vanskeligheter med å sove. Jeg lå også på intensiven (der du blir overvåket 24/7) og delte rom med andre personer også. Jeg lå på intensiven i 2 netter. At mamma ikke fikk sove med meg de nettene var veldig leit syntes jeg, men sykepleierne passet godt på meg hele natten, og var flink til å gi smertestillende når det trengtes.



Her er noen timer etter operasjonen. Veldig døsig med masse ledninger og slanger over alt!



28.mai - DAG 1

Etter en natt med dårlig søvn, var det kommet til første dagen etter operasjonen. Jeg hadde masse smerter, felte endel tårer av den grunn, men også av frusterasjon. Jeg fant ingen gode stillinger å ligge i og det var vanselig å bevege seg så fikk litt hjelp av sykepleiere. Hele dagen gikk i å sove og prøve å finne litt energi til å si noen få ord til mamma og sykepleiere. Apsolutt alt var tungt. Det ifra å lukke opp øynene, snakke, bevege seg og alt.. Dere aaaner ikke hvor sliten man var. MEN - jeg ville opp av den senga og bevise meg selv at dette skulle jeg klare. Fysoterapauten kom innom denne dagen, og de fikk meg først opp på sengekanten. der satt jeg litt, og jeg ble svimmel. Ryggen føltes veldig rar og uvandt. Jeg ville opp på beina, så det skulle jeg få prøve, men det endte desverre i at jeg besvimte. Etter det sov jeg i flere timer og samlet opp ny energi. Natten kom og jeg sov dårlig denne natta også. Hadde smerter, og til slutt fikk jeg sovemedisin. Det var utrolig godt å sovne fra alt i noen timer. 





Av og til fikk jeg litt vansker med å puste, så jeg fikk en oksygenmarske som var utrolig hjelpende.

29.mai - DAG 2

Våknet med min kjære mamma ved min side og hadde det ganske bra. Jeg var enda mere slapp denne dagen, grunnet sovemedisinen. Jeg hadde øynene lukket ca. hele dagen selvom jeg var våken eller ikke. Var til og med ikke på mobilen ett eneste sekund. Det hadde jeg rett og slett ikke krefter til. Hadde fortsatt masse smerter denne dagen, men legene ga meg mere smertestillende hvis jeg ville ha det. Denne dagen skulle jeg også bli trillet fra intensiv og opp til sengeposten. Bare det var en lettelse. Få eget rom med vinduer og dagslys, litt bedre ro, og selvfølgelig å sove på rom med mamma. Fysoterapauten kom innom hver dag, og denne dagen skulle vi gi ett nytt forsøk på å få meg opp på beina. Jeg var veldig redd for å besvime denne gangen også, men nei. Det gikk kjempefint. Jeg stod på beina en liten stund og gikk noen få skritt. Var veldig fornøyd selv. Mye soving denne dagen også, og natten på ett fredelig rom var veldig mye bedre, men fortsatt var jeg endel våken med smerter... 





her ser dere to slanger som drenerte ut blod rett fra ryggen.

30.mai - DAG 3

Denne dagen fjernet de mange slanger fra meg, noe som var veldi befriende. Jeg kunne endelig bevege meg uten å bli oversvømt av slanger og ledninger. Denne dagen var så mye lysere på alle slags måter! Jeg spiste mere mat, fikk i meg mere væske OG jeg satt selv på sengekanten + å prøve å gå med gåstol. Jeg hadde ganske lite smerter denne dagen også. Alt gikk bare framover og jeg ble bare såå glad inni meg!! Sykepleierne vasket håret mitt som var fult av seige saker oppi etter operasjonen. Følte meg så rein etter det. Natten kom og jeg sov bedre denne natta enn de andre også :-)





31.mai - DAG 4

Denne dagen skulle jeg bli kvitt epiduralen og de trappet ned mere og mere helt fra tidelig på morningen. Jeg fikk mere og mere smerter og jeg ble veldig frustrert. Fra dag 3 til dag 4 ble mye verre igjen.. Jeg fikk nå kun smertestillende i tabelettform, men de var flinke og gav da jeg hadde u-utholdelige smerter. Jeg var både sint, rastløs og lei meg, felte en tåre her og der og sånn var det.. Smertene gav seg aldri helt og jeg skal innrømme at jeg aldri har hatt så vondt før, som det jeg hadde disse dagene. Jeg ville uansett ikke la dette gjøre meg helt handikappet, så jeg skulle opp å gå idag også ja! Denne dagen gikk jeg litt lenger og satt i vanelig stol (noe som var ganske ubehagelig) og i rullestol. Satt og spiste litt i rullestolen men ble fort sliten i ryggen. Natta var ganske søvnløse for både meg og mamma, men dette var bare noe jeg måtte igjennom, så jeg bet tenna sammen.

Uff, her ser jeg helt forferdelig ut... men la gå! Det var veldig vanselig å holde oppe hodet, så det er derfor jeg ser så slapp ut i nakken



1.juni - DAG 5

Denne dagen gikk litt framover igjenn! Fortsatt smerter, men mindre enn dagen før. Jeg gikk helt alene i gangen for første gang denne dagen og fysoterapautene sa at de var imonert over hvor langt jeg greide å gå. Jeg fikk ta meg en dusj (fikk god hjelp av mamma) og jeg fikk ta på meg mine egne klær. De skiftet på senga mi og bare dette gjore det litt bedre. Jeg sov ikke så mye om natten. Egentlig da det var verst. Jeg ville så veldig sove, men fikk det bare ikke til. Lå og vridde meg i smerte og  bare ville at natta snart skulle være over...





2.juni - DAG 6

Alt gikk fremover for hver dag. Jeg greide små ting bedre og bedre. Denne dagen gikk jeg i trapper for førtste gang og var en tur ute på terassen og gikk litt rundt. Var utrolig deilig å komme seg ut av rommet og gangene inne på sykehuset. Jeg var stolt over meg selv av å klare dette! Jeg hadde fortsatt smerter denne dagen og natta, men prøvde å holde ut lengst mulig med minst mulig smertestillende. Denne natta gikk også treigt både for meg og mamma..



3.juni - DAG 7

Dette var dagen som var planlagt til å være hjemreise. Siden vi bor helt i Molde, klaffet det ikke helt med fly ettersom vi skulle ta røngten og ha samtale med han som opererte meg osv. Jeg burde også trappe ned litt mere på smertestillende, for vi fikk ikke ta med oss morfintabelettene hjem. Vi ble da en natt til, og vi tok da altså røngten. Jeg var veldig sliten etter å tatt heis, og stått oppreist en stund for å ta bildene. Det var veldig godt å legge seg ned i senga etter det. Sov 4 timer sammenhengende denne natta (noe som var ny rekord). 



4.juni - DAG 8

Da var vi klar for å reise hjem!! Jeg gledet meg utrolig masse til å komme hjem, møte famile og venner, ligge i min egen seng og det å ha det helt fredelig rundt seg. Det skulle bli en forfrielse (og det ble det) ;) Vi pakket oss ut av rommet, sa ha det til alle de fantastiske sykepleierne, og det var nesten litt trist å reise derifra. Vi tok drosje til flyplassen som gikk helt greit også fly helt hjem til Molde. Det var en ganske ubehagelig flytur, men heldighvis varte den ikke mere enn 50minutter. På flyplassen hjemme møtte jeg pappa og broren min! Var utrolig godt å møte de igjenn!! Denne natta hjemme sov jeg veldig godt og mange timer i strekk. 



7 uker etter operasjonen:

JEG ER SÅ GLAD FOR AT JEG ER FERDIG!! Etter jeg kom hjem gikk alt utrolig fort framover og jeg hadde aldri trodd at det skulle gå seg til så fort. Nå lever jeg ganske normalt som før! Shopper, er med venner, overnatter, sykler, svømmer og jeg er helt smertefri. Jeg smiler, jeg er så glad. Er så evig takknemmelig for at operasjonen var vellykket og at jeg gjore dette. Vill takke han som opererte meg, alle sykepleiere, familie og ikke minst mamma for all den støtten jeg har fått ♥ hadde ikke kommet meg gjennom den uka uten de! 

Noen lurer sikkert på hvordan ryggen min såg ut før, og hvordan den er nå, så her har dere det:

 





- Jeg ble 3,5 cm høyere etter operasjonen.

- Jeg har 14 skruer og 2stenger inni ryggen min.


 

Jeg håper da dere fikk ett lite innblikk i hva jeg har vert igjennom under min skolioseoperasjon og at det kanskje hjelper noen som er i samme situasjon som det jeg var før operasjonen :-)

 

-ANDREA-